I kibbutzen Nahal Oz, bare noen hundre meter fra grensegjerdet, er plenene blitt grønne igjen, og husene er gjenoppbygd.

Rundt 80 prosent av de 450 beboerne har vendt hjem.

Om få dager går israelerne til stemmeurnene i det mange omtaler som et skjebnevalg. Terrorangrepet for tre år siden, der om lag 1200 mennesker ble drept og 251 bortført til Gaza, er det altoverskyggende temaet i valgkampen.

For beboerne i Nahal Oz er terroren risset inn for alltid. 

72 år gamle Dani Rachamim har bodd i kibbutzen siden 1975. Det som hendte oktoberdagen i 2023, har brent seg fast.

ØNSKER FRED: Fredsaktivisten Dani har bodd i kibbutzen i flere tiår. På underarmen har han tatovert datoen for angrepet sammen med en solsikke og de hebraiske ordene «Bishvil Hatikva». Foto: Aage Aune / TV 2

– Det kverner i hodet hele tiden, særlig om kvelden før jeg skal sove. Dette er noe man aldri kan glemme, og jeg ønsker heller ikke å glemme det, sier Rachamim til TV 2. 

På underarmen har han tatovert en solsikke sammen med datoen og ordene «Bishvil Hatikva». På hebraisk har uttrykket en dobbel betydning, forklarer Dani: «for håpet» - men det kan også bety «håpets sti».

– Solsikken symboliserer også håp, fordi den alltid vender seg mot solen og lyset. Jeg velger lyset, forteller han.

Rachamim satt 18 timer innesperret i tilfluktsrommet mens terroristene herjet i gatene utenfor.

Til sammen ble 16 beboere i Nahal Oz drept, og åtte tatt som gisler.

Likevel tviholder den mangeårige fredsaktivisten på troen om fredelig sameksistens med palestinerne.

UENIG: Til tross for de voldsomme opplevelsene holder Dani (til høyre) fast ved sitt mangeårige engasjement for fred med palestinerne. Yael (til venstre) håper også på fred, men noe endret seg etter terroren. Foto: Aage Aune / TV 2

– Hvorfor skal jeg endre mening? Jeg skiller mellom vanlige innbyggere i Gaza og terrororganisasjonene. Dersom det finnes håp hos ti prosent av befolkningen der, vil jeg snakke med dem, understreker han.

– Alt jeg ønsker, er å stanse denne forferdelige og blødende sirkelen. Jeg må jobbe enda hardere for å endre denne virkeligheten, sier Dani.

Men det er ikke alle som tenker som 72-åringen i kibbutzen.

Fra et utkikkspunkt i utkanten av bebyggelsen ser trebarnsmoren Yael Raz Lachyani (49) rett over mot Gaza by.

I det fjerne kan man skimte noen høyhus som fortsatt står. Ellers er det for det meste ruinhauger og israelske militærbaser.

TETT PÅ: Grensegjerdet til Gaza er bare noen hundre meter fra Nahal Oz. Under terrorangrepet 7. oktober 2023 tok det ikke lang tid før Hamas-krigerne kom seg inn på området. Foto: Aage Aune / TV 2

TETT PÅ: Grensegjerdet til Gaza er bare noen hundre meter fra Nahal Oz. Under terrorangrepet 7. oktober 2023 tok det ikke lang tid før Hamas-krigerne kom seg inn på området. Foto: Aage Aune / TV 2

TETT PÅ: Grensegjerdet til Gaza er bare noen hundre meter fra Nahal Oz. Yael Raz Lachyani (49) føler seg ikke helt trygg her, tre år etter terrorangrepet. Foto: Aage Aune / TV 2

Familien vendte tilbake til Nahal Oz i fjor, etter ønske fra barna.

Trebarnsmoren har også tatt en tatovering etter terroren, på hebraisk står det: «Jeg er på vei hjem».

Det er tittelen til favorittsangen hennes, men har også en dobbel betydning.

For etter to år som evakuert, kom hun endelig hjem igjen i fjor.

Men ting er ikke som før.

Til tross for våpenhvilen pågår det fortsatt militær aktivitet på den andre siden av grensegjerdet.

Lyden av israelske droner summer over oss i luften, innimellom høres skuddvekslinger og drønn.

– Jeg håpet det ville være fredelig når vi kom tilbake, men det er ikke fredelig, sier Yael.

Hun forteller at den tidligere trygghetsfølelsen er borte.

– Jeg føler meg ikke trygg. På den andre siden av gjerdet står en terrororganisasjon med ett overordnet mål, og det er å fjerne oss herfra, sier Yael.

49-åringen gjemte seg også i tilfluktsrommet sammen med mannen og de tre barna under angrepet.

Påkjenningen var så voldsom at hjernen har visket ut store deler av minnet om hendelsene.

Etter at hun og familien barrikaderte seg i husets tilfluktsrom og strømmen gikk, husker hun ingenting før israelske soldater sto i stuen tolv timer senere.

– Jeg har gått til en terapeut, og de har forsøkt å gjenoppbygge minnet mitt. Det lyktes ikke, sier hun.

UTRYGG: Yael Raz Lachyani (til høyre) kjenner på trusselen fra andre siden av gjerdet. Her går hun sammen med TV 2s reporter Hilde Gran. Foto: Aage Aune / TV 2

Tiden etter terroren gikk med til begravelser, støttearbeid og kampen for gislene som ble bortført.

I motsetning til Dani har hun endret holdning til naboene på den andre siden av grensen.

– Før 7. oktober pleide jeg å si at befolkningen i Gaza besto av to grupper: vanlige sivile og terrororganisasjoner. Etter 7. oktober har det blitt mye vanskeligere å se det skillet, sier hun. 

Selv om Dani og Yael er delt i synet på naboene i Gaza, er enigheten total på ett avgjørende punkt: Israels politiske ledelse sviktet da det gjaldt som mest.

– Jeg legger skylden på Hamas, men Netanyahu må ta det fulle ansvaret for det Hamas gjorde mot oss. Han var landets øverste leder, påpeker Dani.

Begge krever en uavhengig granskingskommisjon for å avdekke hvordan svikten kunne skje, noe statsminister Benjamin Netanyahu har nektet.

NEKTER: Benjamin Netanyahu har nektet å sette ned en uavhengig granskningskommisjon av det som gikk galt 7. oktober 2023, til tross for at meningsmålingene viser at nesten 70 prosent av israelerne ønsker det. Foto: Aage Aune / TV 2

– Netanyahu tar ikke ansvar. Han skylder på alle andre her i landet, sier 72-åringen.

– Vi vil aldri få de virkelige svarene dersom Netanyahu blir sittende ved makten. Folket trenger svar. 

Yael Raz Lachyani stiller det samme ufravikelige kravet.

– Den som skulle ha ansvaret for å ta vare på meg 7. oktober og i tiden etterpå, kan ikke bli sittende i stillingen sin, sier hun bestemt.

I likhet med sin nabo, Dani, setter hun sitt håp til et politisk skifte ved valgurnene.

Begge planlegger å stemme på venstresidepartiet Demokratene, som er en del av anti-Netanyahu-blokken bestående av fire ulike partier.

– Jeg mener at dette valget ikke handler om fred eller ikke fred. Det handler om å ønske at Israel, at landet Israel, skal bli bedre enn det er i dag, sier hun.

– Når det gjelder fred ….

Hun drar på det.

– Fred er et stort ord i Israel i dag. Jeg håper ro er noe vi kan oppnå.

Yael mener Israel trenger en grunnleggende endring i sikkerhet, utdanning og velferd.

– Det handler om å få på plass de mest elementære behovene for at vi skal kunne bygge opp livene våre igjen, sier hun. 

Israelerne går til valgurnene 27. oktober. 

Meningsmålingen viser at verken pro-Netanyahu-blokken eller anti-Netanyahu-blokken får flertall i nasjonalforsamlingen Knesset.

Selv om 7. oktober og den sviktende sikkerhetspolitikken er sentral i valgkampen, er det påfallende lite fokus på den påfølgende krigen, og de enorme lidelsene som er påført den palestinske befolkningen de tre siste årene. 

Ifølge helsedepartementet på Gaza har over 74.000 mennesker blitt drept i krigen, som har lagt store deler av den smale kyststripen i ruiner og utløst en humanitær krise.