Utenfor et eldre murhus står Helge Nicolaysen Urdal Pihl (37) på toppen av en lang trapp, og bekrefter at TV 2 har funnet fram til rett adresse blant de fasjonable eiendommene oppe i skråningen i Sandviken i Bergen.

Innenfor dørene har «Farmen»-deltakeren og kona Marie Louise Urdal Pihl (32) mange kvadratmeter å boltre seg på.

Når de senere i år blir foreldre for første gang, sliter de ikke akkurat med plassen.

– Vi har planer om å pusse opp en del av rommene, men vi liker begge en gammeldags stil og vil bevare hjemmet som det er. Hvitevarene våre er 30 år, men vel så gode ennå, sier Helge, som til vanlig jobber som murer, tekstforfatter og turguide på utenlandsreiser.

Marie Louise, som jobber som jurist, vokste opp i huset – og i dag bor hennes foreldre i underetasjen.

– Det er ikke alle som hadde orket å bo så tett på svigerforeldrene sine, men Helge behandler mine foreldre nesten bedre enn jeg gjør selv. Han gjør alt for dem, sier hun.

Helge sier at han setter stor pris på å kunne omgås dem daglig.

– Det er det hverdagslige som skaper familie, og ikke sporadiske besøk. 

Blant lysekroner, parkett, blomstrete tapet, malerier og pyntegjenstander holder ekteparet i 30-årene ofte middagsselskaper her. Da står gjerne hun for matlagingen mens han er showmann og underholder gjestene.

Alt dette – deres gode liv sammen – valgte Helge å forlate da han i august i fjor reiste inn på Odden gård i Telemark for å bli realitydeltaker i «Farmen».

– Jeg hoppet ikke akkurat av glede, sier Marie Louise.

Han forklarer at han ønsket å underholde og «lage show på TV». Etter å ha søkt et par tidligere år for så å få forespørsel om å bli med i «Farmen», kom de begge fram til at det ville være dumt av ham å ikke gripe sjansen.

For å bøte på den dårlige samvittigheten, tok Helge grep i forkant av TV-innspillingen.

– Jeg gikk til blomsterforhandleren og satte sammen buketter med cirka sesongens blomster, og sa at dette skulle leveres jevnlig til denne adressen.

Hver andre uke kom Marie Louise hjem til blomster og håndskrevne kort på døren. Helge hadde også skrevet eposter som ble sendt automatisk ut til ulike tidspunkter, der han ønsket kjæresten en god uke på en mandag eller god helg på en fredag.

– Da gråt jeg bare enda mer! Det var overveldende. Dette visste jeg ingenting om, og jeg ble overrasket hver uke med det ene og det andre. Ganske imponerende, sier hun og smiler.

Savnet tæret hardt på dem begge.

– Det var litt av en påkjenning. Jeg hadde gitt henne beskjed om at hun ikke kunne si til folk at jeg var på «Farmen». Hun kunne si det til sine aller nærmeste, men hun tok det helt bokstavelig og sa det ikke til en sjel.

Dekkhistorien ble at Helge var i Italia i flere måneder for å jobbe som guide.

– Jeg måtte gå rundt og lyve og lyve, og så gå hjem og gråte. Så det var tyngre enn jeg hadde trodd. Vi trodde det skulle bli tungt, men uff – det var virkelig en påkjenning, sier hun.

Hver søndag – da det var tvekamp i «Farmen» – satt Marie Louise hjemme og ventet med mobilen i hånden, for kanskje ville produksjonen ringe og si at Helge hadde røket ut og var på vei hjem til Bergen.

PÅ GÅRDEN: Helge sammen med «Farmen»-programleder Victor Sotberg. Foto: Martin Litwicki / TV 2

– Jeg satt bare buret inne, ville ikke snakke med noen og var et vrak.

Juristen i henne sier at hun gjerne skulle hatt mer informasjon fra produksjonen om hvordan det gikk med Helge underveis.

– Vi fikk bare en fellesmail et par ganger: «Det er fint vær, de koser med dyrene, hopper i sjøen, alt er vel.» Det kunne like gjerne vært kopiert fra i fjor. Så da måtte jeg ringe deltakeransvarlig og grave litt, men hun kunne ikke si så mye.

KREVENDE: – «Farmen» ble en voldsom opplevelse. Størst av alt var savnet. Foto: Martin Litwicki / TV 2

Etter flere måneder med savn, skulle paret endelig møtes igjen. Det ble alt annet enn det de hadde drømt om.

– Jeg hadde gledet meg sånn til å komme hjem. Men jeg var så syk! Jeg var helt grå i fjeset, følte meg pill råtten og så nesten dobbelt.

Da han kom hjem til Bergen, dro han rett til legen.

– Jeg fikk påvist en parasitt fra høns, som smitter fra dyr til mennesker – den heter vel Cryptosporidium. Da driter og spyr du og er dårlig, og det kan vare i opptil tre uker. Hos meg varte det i to og en halv uke.

Marie Louise syntes det var godt å få kjæresten hjem, men legger ikke skjul på at det ble et realt antiklimaks.

– Det var ikke særlig romantisk. Jeg lå rett ut som et grått lik etter «Farmen»-påkjenningen og denne parasitten. Da jeg spurte legen om antibiotika, sa de: «Nei, det finnes ingenting mot akkurat den parasitten, du må bare ri det av», forteller Helge.

Det de manglet av romantikk i ukene etter «Farmen»-innspillingen tok de igjen til gagns i mai i år da de giftet seg foran venner og familie i hjembyen.

– Det begynte overskyet og endte i en nydelig solnedgang over Bergen! Swing it dixie band spilte, korte taler, ikke noe fjas, og folk fra 18 til 80 år danset. Det var jævla fint.

Bare to uker før bryllupet viste graviditetstesten to streker.

– Hun var litt irritert for å ikke kunne ta et glass champagne i sitt eget bryllup - det er hun ennå, sier Helge og ler godt.

Hun smiler ikke.

– Vi hadde lyst på barn, men det skjedde litt fortere enn ventet. Så da måtte vi holde det hemmelig i bryllupet, noe som var en ekstra stressfaktor siden det var så tidlig. Men det gikk bra, sier Marie Louise.

Terminen er 18. desember, og mens de venter spent på en ny hverdag har alt gått bra med helsen til den vordende moren.

– Nå vet vi at det er en liten gutt som skal kalles opp etter oldefaren til Helge, og han sparker. Selv tar vi det litt på sparket: Vi har ikke kjøpt barnevogn, ikke kjøpt klær og har ikke barnerom klart.

«Farmen»-deltakeren forklarer at de er enige om å være litt avslappet til det å skulle få et barn.

– Mange på vår alder blir helt oppslukt av å lese alt opp og ned om det å bli foreldre, følge alle mulige apper og bli helt nevrotiske. Vi tar det litt «old school»: Vi hører på legen, og så trenger vi ikke å være overstresset. Våre foreldre stresset ikke med sånt, og vi overlevde jo.

HVERT SITT PORTRETT: I gangen henger portretter foreldrene deres fikk laget av dem som barn. Et tegn på deres like oppvekst. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

De forteller at begge deres mødre var godt over 40 år da de ble født, og at det å vokse opp med eldre foreldre har gitt dem lignende utgangspunkt i livet.

– Du får andre verdier når du blir oppdratt av voksne folk som har rast fra seg og ikke skal ut på byen, men i motsetning koker kakao hjemme. Vi har hatt en veldig lik oppdragelse med skikk og bruk og etikette: Du må skyve skjeen fra deg når du spiser suppe! Både mamma og moren til Helge leste i samme skikk og bruk-bok, sier Marie Louise.

Helge nikker samtykkende, og sier at den type oppdragelse har formet dem begge til å vise omsorg, være litt rolige og lune.

– Det er ikke akkurat slik at vi brukte 20-årene på å være lune, men vi har alltid funnet fram den gode oppdragelsen når vi er på besøk hos andre.

Han senker volumet flere hakk, og legger armene i kryss.

– Jeg hørte aldri mamma banne, og hun snakket aldri stygt om noen. Hvis jeg var sur på en bekjent eller en venn, kunne hun bemerke at: «Du kan ikke bare ta det gode i folk», før hun trakk seg tilbake igjen. Det er noe sterkt ved sånt.

I den store bryllupsfesten i mai, manglet flere sentrale personer i Helges liv.

– Pappa døde av hjerteinfarkt da jeg var 16. Mamma og min bestevenn Ulrik gikk bort for fire år siden. Men nå har jeg på mange måter fått reserveforeldre her, med svigers.

– Nå som dere skal få en sønn, kjenner du på et ekstra savn da?

– Absolutt. Mamma var min beste venn. Hun døde veldig brått og uventet av en blodpropp to måneder før min aller beste venn døde av hjertestans under en maraton. Så det var et voldsomt trykk. Savnet er der hele tiden.

Helge hadde alltid sagt at han aldri skulle gifte seg og få barn. Han var showmannen som stelte i stand bursdagsfester med røykmaskiner og diskolys, og inkluderte moren i festen.

– Så når det skjer at jeg finner en fantastisk dame hun garantert ville ha elsket, og vi venter barn … da savner jeg henne veldig.

– Hvilke verdier fra egen oppvekst ønsker dere å gi videre til barnet?

– Vi skal ikke dømme før vi har stått i det selv, men i dag virker det som om mange setter barnet så fullstendig i sentrum at de aldri får motstand eller kjeft: «Å, føler du det sånn?», sier Marie Louise – i et overdrevent empatisk tonefall.

TYVEGODS: Helge viser fram et bilde av kong Harald og dronning Sonja som han stjal fra en pub i Skostredet for flere år siden. «Hvis du har klart å stjele det, skal du få beholde det», var eierens beskjed. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Det må finnes en gyllen middelvei. Da vi var små, måtte vi pent finne oss i å se det de voksne så på, som «Derrick» eller «Nytt på nytt». I dag skal alt vike for «Fantorangen», mener hun.

Helge nikker samtykkende – igjen.

– Ingen barn elsker å leke konstant med foreldrene sine – det hadde vært skamirriterende om min mor sto og ropte instruksjoner til meg på fotballbanen, sier han.

Ekteparet ønsker heller å være rollemodeller ved å gå foran som gode voksne.

– Hvis jeg eksempelvis skulle ta min sønn i å røyke i ung alder ville jeg nok spart meg fra å kjefte, men heller gi det blikket så han skjønner at jeg vet og lar han kjenne på skammen, sier Helge lurt, og smiler.

– Vi vil gi sønnen vår det samme trygge og kjærlige hjemmet som vi selv fikk, og det tror jeg vi skal klare.

Artikkelen er oppdatert