Da Cecilie Hilman skaffet seg geiter på Staubø i Arendal, fikk hun seg en skikkelig overraskelse.

– De var nedrent av flått, forteller hun.

Siden geiter er sosiale og kosete dyr, merket Hilmann fort hvor mye flått som gjemte seg i pelsen deres.

– Flått er ikke bra for geitene heller. Det er veldig mange geiter som faktisk dør av flått, sier hun.

Men etter et par år forsvant blodsugerne nesten helt fra flokken.

Geitebonden merket også at hun fikk færre flått på seg selv når hun jobbet ute.

– Jeg begynte å undersøke litt. Det viser seg at geitene spiser krattet som flåtten bor på og trenger for å klatre på byttet sitt.

Når geitene spiser opp buskaset, fjerner de også mye livsgrunnlaget til flåtten.

– Geitene er veldig glad i kratt og småtrær som er bøyelige. De står jo på to bein og klatrer oppover småtrærne for å finne mat, forklarer geitebonden.

Hun understreker at hun ikke har gitt dyrene noen form for flåttvaksine.

– Det er beitingen som har tatt knekken på flåttbestanden.

Nå håper hun kommuner med høy forekomst av flått, i større grad benytter seg av beitedyr.

– Kanskje kommunen kunne gitt tilskudd for å få flere private til å satse på geiter, foreslår hun.

Nylig ble det kjent at en ny type flått er oppdaget i Norge.

Et mildere klima vil ta med seg nye typer flått til busker og kratt, kunne vi lese.

Professor emeritus Snorre Stuen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) bekrefter at å beite ned kratt kan ha noe for seg.

Skogflåtten er nemlig helt avhengig av over 80 prosent luftfuktighet for å overleve over tid.

– Ved å fjerne busker og kratt vil forholdene for flåtten bli ugunstig ved at det blir lavere luftfuktighet på bakken, forklarer professoren.

Han understreker samtidig at det er flere forhold som spiller inn for at flåtten skal overleve, blant annet om det er mye hjortevilt i området.

Det har tidligere vært forsøkt å bruke beitedyr til å holde nede flåttpopulasjonen, særlig hvis dyrene er behandlet med et flåttdrepende middel.

– Det har ikke vært 100 prosent effektivt siden flåttpopulasjonen er dynamisk, og det ikke skal mange flått til for å overføre smittestoff til beitedyr.

I tillegg kan flåttsesongen være lang og flått kan bringes inn til et område med fugl eller pattedyr.

– Rydding av kratt og busker er imidlertid et viktig bidrag til å holde flåttpopulasjonen nede, slår Stuen fast.

På gården i Kilsund holdes flokken på plass av et usynlig gjerde.

Ett lite kje går imidlertid uten klave, og løper dermed fritt utenfor grensene.

Forskjellen på dette kjeet og resten av flokken er ifølge geitebonden enorm, og spesielt ørene er utsatt.

– Det er humpete. Det er som om det er kuler i ørene, for det er tett med flått, beskriver Hillmann.

På de voksne geitene, som holder seg innenfor gjerdet, finner hun knapt en eneste flått mer.

I tillegg til færre flått og et åpnere landskap, minner hun om at geitene byr på flere gode bonuser.

– Geitekjøttet er det mest spiste kjøttet i verden. Du kan bruke skinnet og du kan bruke melka, avslutter Hilman.