Snakker Trump direkte usant? Vi vet ikke. Kanskje har hans forhandlere Steve Witkoff og Jared Kushner forhandlet med russerne om å stanse angrepene på ukrainske energianlegg.

Men president Volodymyr Zelenskyj gjentok i sin videolink til sikkerhetskonferansen i Warszawa i dag at han var blitt overrasket da Trump i går hevdet at han hadde sikret en energivåpenhvile mellom Russland og Ukraina. I går kveld angrep Russland et varmekraftverk i den ukrainske byen Kharkiv.

Kremls pressetalsmann Dmitrij Peskov sier i dag at «kontaktene fortsetter» og at de vil si ifra når de har mer å fortelle. Det er uklart hvem den russiske ledelsen har kontakt med.

Trump har heller ikke fortalt hva energivåpenhvilen går ut på. Den er en gåte.

Ifølge avisa The Financial Times truer USAs president med å blokkere for at europeiske land kan kjøpe amerikanske våpen til Ukraina. I samme slengen truer han også med å slutte å forsyne Ukraina med amerikansk etterretning.

Representanter for Trump-administrasjonen formidlet i løpet av helgen truslene til europeiske allierte og en av Zelenskyjs militære rådgivere.

Trump forsøker å presse Ukraina til å slutte å angripe russiske oljeraffinerier. Han uttaler seg som om Zelenskyj har hovedansvaret for de høye energiprisene i USA. I hans fortelling spiller ikke angrepene på Iran og blokkeringen av Hormuzstredet noen rolle.

Trump sa også at «det er på tide for Ukraina å få en ny president». Han mener landet trenger en «ny leder som er i stand til å inngå en avtale».

Zelenskyjs svar var at han skal sørge for valg hvis han får 60 dager med effektiv våpenhvile.

Putins pressetalsmann gjentok i dag at verken Putin eller andre i Kreml ønsker noen våpenhvile. De vil bare ha en «langsiktig fred», underforstått på Russlands premisser.

Ifølge dieselavtalen med Russland skal USA fram til 1. desember kjøpe 800.000 tonn diesel. Det tilsvarer rundt halvannen dags forbruk i USA. Deretter er det avtalt levering av 1 million tonn innen ukjent dato og muligens 3 millioner tonn til, avhengig av russisk kapasitet. Til sammen vil det dekke maksimalt i underkant av ni dagers forbruk.

USA har opphevet sanksjonene mot russisk diesel fram til 7. april neste år som en del av avtalen.

Ifølge Trump vil dette føre til at dieselprisene «vil synke med rekordtall og fort». «Dette er godt for det amerikanske folk», sa finansminister Scott Bessent.

I USA har prisene på diesel økt med nær 70 prosent siden starten av Iran-krigen. De har nådd nye rekorder de siste ukene. I fjor på denne tiden var prisen på en liter 9,28 kroner, sist fredag var den 15,84 kroner.

Prishoppet er dramatisk for USAs kommersielle transportsektor, for varehandelen og for bønder. Men eksperter tviler på at tilførsel av russisk diesel vil ha noen særlig virkning på dieselprisene.

– Det er som å flytte rundt på dekkstoler på Titanic, sa en analytiker til nyhetsbyrået AP. Titanic sank som kjent på dramatisk vis.

Men Trump ønsker å gi inntrykk av at han lytter til velgerne foran mellomvalget i november. Drømmen om lavere priser er mest sannsynlig et luftslott. Men han er ingen dårlig salgsmann.

Det er under to uker siden Russland utvidet eksportforbudet for diesel til slutten av oktober. Ukrainske angrep på russiske raffinerier har ført til mangel på bensin og tidvis også på diesel.

Visestatsminister Aleksandr Novak sa i starten av måneden at landet nå produserer mer diesel enn det forbruker, men at sanksjoner gjør eksport vanskelig.

Ifølge den regimetro russiske avisa Komsomolskaja Pravda kan rasjoneringen forklares med overforsiktighet i forbindelse med innhøstingen i landbruket. Den er nå i hovedsak over, og det finnes fortsatt diesel på lager.

President Putin kan i alle fall glede seg over at Trump sørger for at det internasjonale sanksjonsregimet slår sprekker. Det viktigste er trolig ikke inntektene fra dieselsalget. Igjen står USA og europeiske allierte på hver sin side når det gjelder å støtte Ukrainas interesser.

Parallelt med forhandlingene om en dieselavtale har Trumps svigersønn Jared Kushner og Steve Witkoff fungert som mellommenn for et gigantsalg som involverer det russiske oljeselskapet Lukoil.

Det dreier seg ifølge The New York Times om oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner i flere land utenfor Russland.

Blant investorene er amerikaneren Todd Boehly, som har bidratt med store summer til Trumps hjertesaker. Et konglomerat i Qatar som samarbeider med Kushner og Trumps datter Ivanka om hotellutbygging i Albania er med. Det er også et investeringsfond i Abu Dhabi som tidligere har kjøpt seg inn i et firma som delvis drives av Steve Witkoffs sønn.

President Vladimir Putin skal ha tatt opp en mulig avtale om Lukoil-salg da han møtte Kushner og Witkoff i Moskva 5. september. Han argumenterte for at det ville vise russerne at det er mulig å gjøre business med USA.

Amerikanerne så det som en mulighet til skaffe seg godvilje i Kreml og samtidig senke globale energipriser.

Status for denne avtalen er ikke kjent. Men den er heller ikke godt nytt for Ukraina og deres støttespillere.