Bak lukkede dører forhandles det om frosne milliarder, arktiske gassfelt og atomdrevne datasentre – i det internasjonale medier beskriver som et slags historisk kommersielt maktspill.

President Vladimir Putins forretningsmann, Kirill Dmitrijev, bekreftet nylig at USA og Russland vurderer «andre former for økonomisk samarbeid», i kjølvannet av den ferske inngåtte dieselavtalen mellom landene. 

FLERE PROSJEKTER: Under et energiforum i Moskva den 16. oktober varslet Kirill Dmitrijev at USA og Russland snart vil kunngjøre flere viktige forretningsinitiativer. Foto: Anastasia Barashkova / NTB

Det russiske presset for å inngå en rekke ambisiøse avtaler med USA skal ha foregått over lang tid, skriver nyhetsbyrået Reuters. 

– Motstanden er stor, men som eksempelet med diesel viser, tror jeg vi snart vil kunngjøre flere viktige initiativer. Isen har faktisk begynt å bryte, sa Dmitrijev nylig under en energikonferanse i Moskva. 

Men hvilke konsekvenser får et stadig økende samarbeid mellom USA og Russland for krigsherjede Ukraina – og ikke minst: For Europa og Norge?

ØKONOMISKE AVTALER: Den nylig inngåtte dieselavtalen markerer starten på nye kommersielle bånd mellom Washington og Moskva. Foto: Jae C. Hong

Mens diplomater i Washington og Europa forsøker å løse krigen gjennom tradisjonelle forhandlinger, viser avsløringer i internasjonale storaviser at de reelle forhandlingene kan ha flyttet seg til helt andre arenaer.

TV 2 omtalte i desember 2025 hvordan forhandlingene om en fredsavtale i Ukraina var i ferd med å dreie fra tradisjonelt diplomati til ren forretning, ifølge avsløringer i The Wall Street Journal.

Men der fredssamtalene i Miami handlet om prinsipper og rammeavtaler, viser helt nye avsløringer i The New York Times at forhandlingene nå har rykket rett inn i det globale energimarkedet.

SENTRALE AKTØRER: Kirill Dmitrijev, Jared Kushner og Steve Witkoff har stått helt sentral i kulissene når det kommer til forhandlingene mellom USA og Russland. Foto: Mikhail Metzel / NTB

Avisen skriver at president Putin personlig skal ha tatt opp salget av den russiske oljegiganten Lukoils internasjonale eiendeler, med utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner under et besøk i Kreml den 5. september. 

Amerikanske investorer med bånd til Trump-familien og det statlige investeringsfondet DFC – skal ifølge kildene være i forhandlinger om å overta Lukoils raffinerier, oljefelt og bensinstasjoner i Europa.

KRISE I MOSKVA: Bilister i kø ved en Lukoil-stasjon i Moskva. Ukrainske angrep mot russiske raffinerier har ført til drivstoffmangel og rasjonering i flere regioner. Foto: IGOR IVANKO / NTB

Avtalen vil både kunne bygge opp en såkalt «goodwill» i Kreml, og samtidig senke de globale energiprisene, skriver The New York Times. 

I tillegg kan avtalen bli svært lønnsom for kjøperne.

En godkjenning fra USA vil nemlig kunne frigjøre eiendelene fra amerikanske sanksjoner, og dermed gjøre dem langt mer verdt.

Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe, peker på salget av Lukoil som et av de mest konkrete sporene i forhandlingene.

RUSSLAND-EKSPERT: Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, har i årtier forsket på russisk olje- og gassindustri, arktiske spørsmål og forholdet mellom Russland og Vesten. Foto: Fridtjof Nansens Institutt

Likevel advarer forskeren mot hvem som til syvende og sist tjener på avtalen, og stiller spørsmål til hvor pengene av salget havner. 

– De går selvfølgelig til Lukoil, men betalingen vil være frosset så lenge selskapet fortsatt er underlagt sanksjoner. Allikevel kan man jo lure på om det blir gitt lettelser slik at pengene finner veien til Russland, sier han. 

Moe reagerer også sterkt på hvordan private forretningsinteresser flettes inn i toppdiplomatiet under forhandlingene.

– Dette er et av de store problemene – denne sammenblandingen mellom sikkerhetspolitikk, internasjonale forhandlinger og private økonomiske interesser. Det er helt uhørt, sier han, og utdyper: 

– Det kjennetegner diplomatiet under Trump: Det er ingen skott mellom private interesser og sikkerhetspolitikk, noe som gjør det meget lumsk.

I tillegg til oljeoppkjøp avdekker The New York Times at USA har lagt frem et forslag om at Europa skal begynne å kjøpe russisk gass igjen via ukrainske rørledninger.

Avisen bygger de sentrale opplysningene på anonyme kilder med kjennskap til samtalene.

RAMMET AV ANGREP: Ukrainske droneangrep mot russisk energiinfrastruktur har skapt store utfordringer for den russiske drivstofforsyningen. Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / NTB

Forslaget har utløst sterk motstand hos tyske og europeiske myndigheter. 

Arild Moe mener signalene fra Washington undergraver det vestlige fellesskapet.

– Dette er et brudd på den vestlige linjen om å isolere Russland under krigen i Ukraina. Den politiske effekten er betydelig – det svekker presset på Russland når det åpnes for slike muligheter, sier Moe.

Likevel er han usikker på hvor mange av de enorme milliardprosjektene, som felles mineralutvinning i Arktis og atomdrevne datasentre, som faktisk vil bli gjennomført.

– Trump gjør på en måte «butikk» på vegne av et næringsliv som ikke egentlig er konsultert eller involvert. Det er ikke nok å bare si at vi skal handle – det må ha et grunnlag i mer konkrete kommersielle betingelser, og de er ikke der nå. Så dette er enn så lenge ord og utspill, påpeker Moe.

Det store spørsmålet er om de potensielle forretningsavtalene reelt sett kan stanse krigen, eller om stormaktene snakker helt forbi hverandre.

Professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi, Ole Gunnar Austvik, mener det ligger en grunnleggende krasj i tenkemåten mellom USA og Russland.

– Trumps oppfatning er at verden er veldig økonomisk dominert, og han tror kanskje at andre parter også er veldig styrt av økonomiske interesser. Jeg tror ikke Russland er det i samme grad, sier Austvik.

EKSPERT: Ole Gunnar Austvik, professor ved Universitetet i Innlandet, er spesialist på internasjonal energipolitikk, petroleumsmarkeder og politisk økonomi. Foto: Universitetet i Innlandet

– Russland har et langsiktig stormaktsperspektiv. Å gi avkall på økonomi er noe de kan ofre i lang tid for å oppnå sine mål, forklarer professoren.

At USA nå lufter muligheten blant annet for at russisk gass igjen skal strømme til Europa, ser Austvik på som et forhandlingskort.

– At man mikser økonomiske hensyn som russerne har om gasseksport mot betingelsene i en fredsløsning i Ukraina, kan kalles en hestehandel. EU har riktignok en økonomisk interesse av at gassen åpnes, men ikke på samme måte en politisk, sier han.

Austvik understreker at en slik utvikling også vil få direkte konsekvenser for Norge.

VEKKER OPPSIKT: Greenpeace-aksjonister utenfor EU-rådet advarer mot å gjøre seg avhengig av gass fra enten USA eller Russland, samtidig som stormaktene forhandler om nye gassavtaler. Foto: NICOLAS TUCAT / NTB

Norge er en av Europas viktigste og mest stabile gassleverandører.

Dersom billig russisk gass sluses tilbake inn i det europeiske markedet, vil det presse prisene og endre Norges strategiske posisjon.

– Verdensøkonomien blir stadig mer politisert. Den regelbundne handelen er i en grad av oppløsning, og et lite land som Norge vil helst ha klare regler i en maktorientert verden, forklarer Austvik, og legger til: 

– Når dette brytes opp, blir det en annen oppmerksomhet rundt Norge, og vi tvinges til å ta en mer helhetlig nasjonal strategi. 

Avsløringene om olje- og gassplanene ble kort tid etter fulgt opp med ny diplomatisk aktivitet på øverste nivå.

USAs spesialutsending Steve Witkoff møtte Vladimir Putin i St. Petersburg onsdag. Dette er deres niende møte ansikt til ansikt på kort tid.

Møtet var for å følge opp de ferske Oslo-samtalene, der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nylig møtte Jonas Gahr Støre, Finlands president Alexander Stubb, Witkoff og Jared Kushner.

FRED OG PROSJEKTER: USAs spesialutsending Steve Witkoff møtte onsdag president Vladimir Putin for å diskutere Oslo-samtalene og store økonomiske prosjekter. Foto: Kristina Solovyova / NTB

Kreml-rådgiver Jurij Usjakov bekreftet også at detaljerte planer for store økonomiske prosjekter mellom USA og Russland ble drøftet under møtet.

Artikkelen er oppdatert