– Jeg har egentlig ikke snakket så veldig mye om døden. Men jeg har snakket litt om alvorlige sykdommer, som gjør at man i verste fall kan dø.

3.-klassing ved Rollsløkka skole i Hamar, Pia Seid Øyen, reflekterer rundt det aller mest alvorlige her i livet, nemlig døden.

Sammen med skoleklassen sin har hun nemlig en helt annerledes skoledag.

Først en liten forestilling, deretter omvisning i en ny «dødsbuss», hvor det både er kiste, urne og gravplater knyttet til de største religionene.

Prosjektet som klassen hennes får oppleve heter «Duen og Ravnen», og er et mobilt opplevelses- og samtalerom som skal bidra til større åpenhet om døden. Og kanskje gjøre det lettere å snakke om det som til syvende og sist rammer oss alle.

Prosjektet er utviklet av Fransiskushjelpen.

Skuespiller og prosjektleder Harald Maximilian Stoltenberg forteller i den nye forestillingen om da han mistet bestefaren sin.

3.-klassing Pia syntes forestillingen var fin, men at det var leit å høre om at bestefaren døde.

– Jeg syns at det var veldig trist, fordi det er jo ikke hyggelig å miste noen man er glad i. For da får man liksom aldri sett dem igjen.

Også en annen tredjeklassing, Fenris Grinden Walters, syntes forestillingen var til å bli lei seg av.

– Faktisk var det veldig trist egentlig. Men det gikk fint med meg altså. Jeg trodde først det var en drøm, men det var det jo ikke.

Men han sier at han elsket «dødsbussen», med kisten og alle de forskjellige symbolene.

– Det var faktisk veldig kult. Og veldig spennende.

Skuespiller og prosjektleder Harald Maximilian Stoltenberg sier både forestillingen og bussen, som nå reiser landet rundt, er inspirert av hans egen opplevelse fra barndommen.

Da han selv opplevde døden for første gang.

– Jeg var sju år og mistet bestefaren min, som jeg er oppkalt etter. Da skjønte jeg at også skal dø. Det er første gangen jeg fikk denne store tanken som er større enn deg selv.

Og han mener dette store temaet er viktig å formidle til de yngste blant oss.

– Jeg tenker det er viktig å snakke om døden for barn. At den ikke bare blir en slags fantasi hos barna, men en virkelighet. Så jeg tenker vi med dette prosjektet er med på å skape litt større åpenhet, og kanskje litt mindre redsel for døden.

Selv om arrangøren Fransiskushjelpen har kristent opphav, er han tydelig på at prosjektet skal favne alle, uansett tro eller livssyn.

– Vi er livssynsnøytrale. Derfor er alle de forskjellige religionene representert i bussen. Den skal være et rom for absolutt alle.

Kerstin Söderström, barnepsykolog og forsker ved sykehuset i Innlandet, er positiv til prosjektet og åpenheten det gir.

– Dette er et tema som er vanskelig for foreldre å snakke om. Et sånt prosjekt som tematiserer døden for barn, som er alderstilpasset og med metaforer, tenker jeg er en god støtte både for barn og for deres nære voksne.

Hun sier at forskning viser at slik eksponering for temaet hos barn er viktig.

– Forskningen er nokså entydig på at det er en fordel for barnet at voksne og verden rundt kan være åpne og snakke om døden. Det hjelper dem å få et begrep og forberede seg på noe som er komplisert og vanskelig.

Forskeren mener dessuten at et slikt prosjekt er bra også for dem som allerede har opplevd dødsfall i livet sitt.

– Det kan hjelpe dem å få fasong på det de tenker og føler. Forskning tyder også på at det kan forebygge vanskelige og kompliserte sorgreaksjoner. Så gjort på en fin måte, og med oppfølging etterpå, så er det bra også for de barna.

Les forskerens råd til foreldre her:

3.-klassing Pia Seid Øyen sier det ble en spesiell skoledag som hun vil huske. For det var første gang de snakket om dette teamet sånn på ordentlig.

– Vi har ikke snakket så mye om det på skolen enda, jeg tror det faget kommer litt senere.

Og hun sier til slutt:

– Det jeg kommer til å huske best er historien om han og bestefaren.